Tuttelures blogg

He klart å fordøye det litt... men herregud såååå vondt det he vært. Ja eg mista undulaten min LULI, min trofaste og beste venn i maaange mange år, ja ¨nærmere 15, så det va me tårer i øynene og vondt hjerte jg ga han mine siste kjærtegn, min siste kos og mine siste vennlige ord. Alltid blir og fornøyd når vi kom hjem, hørte kvitringen hans når vi steg ut av bilen.. og når vi entret stua tok han fulstendig av. Om Raimond kom inn etter jobb og glemte å gå bort å hilse, ja da kjeftet han. Vil savne alle de fine stundene med pludring, krangling om hvem som skulle spise skiva, middagen eller desserten.. meg elle Luli... THI HI...

Så det er ett stoort tomrom han etterlater seg.. Men han fikk begravelse og hvit martalilje.. Så MÅ eg bare ha en ny, da eg e avhengig.... RIP