for snart 5 år siden ble pappa så usikker på hva han ville med denne. For som han sa, "Jeg orker ikke gå opp dit aleine.. det var liksom vår plass det."
Men jeg ba på mine knær om at vi beholdt den.. og at han kunne være med oss hver eneste gang vi gikk opp.. Så joda, Nå er det vår tur til å nyte denne fredens plass på jord.
Kun 20 minutter med bil hjemmenfra, så havner vi på denne flotte plassen:
Denne gang hadde jammen vinteren satt sine spor, ingen vann. så vi mååtte jammen en tur på isen, hogge hull og bære vann som i gamle dager. Nostalgisk og kos over det også. Hadde ett nydelig vær så det ble endel bilder....
















